Artikler

Start / Artikler / Badstue er godt for helsen

Badstue er godt for helsen

Mennesker har tatt badstue i alle år. Spesielt om høsten og vinteren er det deilig å krype inn i en varm badstue, uansett om den er varmet opp med elektrisitet eller ved. En badstue er ikke bare behagelig, det er faktisk også en skikkelig helsekur. Undersøkelser viser at regelmessig bruk av badstue styrker immunforsvaret, reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer, senker blodtrykket og kolesterolnivået, reduserer spenningshodepine og nedstemthet samt gir kroppen en detox-effekt. Man blir altså ikke bare ren på utsiden, men også på innsiden.

Hva er det egentlig som skjer i kroppen når vi tar badstue? Kroppstemperaturen stiger til febernivå. Det høres kanskje ikke så sunt ut, men feber gjør mye nytte for seg. De ytre blodårene vider seg ut, hjertet slår raskere og vi begynner å svette.

Svettingen fører til at kroppen skyller ut metaller og avfallsprodukter som har samlet seg i kroppen. Hjertet pumper mer blod som når vi trener, og det er utvilsomt sunt. Hjertet styrkes, noe som gjør at blodtrykket, fettstoffer i blodet og blodsukker normaliseres. Produksjonen av hvite blodlegemer øker, og dermed styrkes immunforsvaret slik at risikoen for forkjølelser reduseres. Og ikke nok med det, en finsk forskningstudie viser at middelaldrende menn som tar badstue daglig halverer risikoen for hjerte- og karsykdommer.

I en annen finsk studie fulgte forskerne 1700 menn og kvinner i femten år, og da viste det seg at de som tok badstue 4–7 ganger per uke hadde en klart redusert risiko for å dø tidlig av hjerte- og karsykdommer enn de som ikke to badstue i det hele tatt, eller maks en gang i uken. Dette gjelder uansett kjønn og alder.

Det virker også som om de som bruker badstue 4–7 ganger i uken rammes sjeldnere av demens. Det er litt usikkert hvorfor, men forskere ved Östra Finlands universitet tror det kan skyldes at hjerte- og karsystemet også påvirker hjernen. Hvis hjertet har det bra, er det større sjanse for at hjernen også har det.

Og man trenger ikke sitte i en tresifret temperatur til man ser ut som en kokt kreps. Det holder lenge med 60–80 grader i ti minutter om gangen. Selv et opphold i badstue med lavere temperatur, helt ned mot 40 grader, hjelper mot spenningshodepine og nedstemthet. Det med å kaste seg i iskaldt vann eller rulle seg i snøen etterpå da – er det noe vits i det? Sannsynligvis ikke, det er varmen som er velgjørende, ikke temperatursvingningene i seg selv. Men hvis man trives med det, kan man fortsette. Det viktigste synes å være at man fortsetter å ta badstue gjennom hele livet.